|
|
Oversatt av Anna Maria Melhus
Hva
sier Ellen G. White om Tusenårsriket?
Jesu
herlige gjenkomst:
”Snart
kom den store hvite skyen som Menneskesønnen satt på, til syne. Da
skyen først viste seg i det fjerne, så den liten ut. Engelen sa at
det var Menneskesønnens tegn. Mens den nærmet seg jorden kunne vi
se Jesu umåtelige herlighet og kongelighet, mens Han red frem som en
erobrer. En mengde engler fulgte Ham med skinnende, glitrende kroner
på hodene. Intet ord kan beskrive denne strålende scenen. Den
levende skyen av uovertruffen, kongelig herlighet kom enda nærmere,
og vi kunne tydelig se Jesu kjære skikkelse. Han bar ikke en
tornekrone, men en herlighetens krone hvilte på Hans hellige panne.
På kledningen stod det skrevet: ”Kongenes Konge, og herrenes
Herre.” Ansiktet lyste som solen og øynene var som flammende ild.
Føttene lignet skinnende kobber. Hans stemme lød som mange
musikkinstr-umenter. Jorden skalv for Ham, og himmelen forsvant som
en rull som ble rullet sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet
på. ”Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike
og de mektige, hver træl og hver fri mann, gjemte seg i hulene og
mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og
skjul oss for Hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?”
Åp 6, 15-17.”
-
Kilde: ”Herren har vist meg…”, s. 264, © Norsk Bokforlag,
2008.
De
helliges belønning:
”Deretter
så et meget stort antall engler bringe herlige kroner fra byen, en
krone til hver hellig, med navnet sitt inngravert. Etter hvert som
Jesus bad om kronene, overrakte englene dem til Ham, og med sin egen
høyre hånd plasserte den elskelige Jesus kronene på de helliges
hoder. På samme måte overrakte englene harpene, som Jesus gav de
hellige. De ledende engler slo først an tonen og snart lød alle
stemmer i en takknemlig, lykkelig lovprisning. Alle berørte
strengene på sine med en øvet hånd, og det strømmet ut melodisk
musikk i rike og fullkomne toner. Deretter så jeg Jesus føre de
frelste til Byens port. Han grep tak i porten og åpnet den på sine
glitrende hengsler og bad de folkene som hadde holdt fast på
sannheten, om å gå inn. Byen var et syn for øyet. Alt var
usedvanlig vakkert. Da så Jesus på sine frelste hellige. Deres
ansikter Med sitt kjærlige blikk festet på dem, sa Han med sin
rike, musikalske: ”Jeg ser resultatet av min sjels lidelser, og Jeg
er tilfreds. Denne rike herlighet tilhører nå dere, og dere kan
glede dere over den i all evighet. Deres sorger er slutt. Døden skal
ikke være mer, heller ikke sorg eller gråt, heller ikke smerte skal
være mer.” Jeg så den frelste hær bøye seg ned og kaste sine
glitrende kroner for Jesu føtter. Og så, mens Hans elskelige hånd
reiste dem opp, slo de an sine gylne harper og fylte himmelen med sin
rike musikk og sang til Lammets ære.” (…)
-
Kilde: Samme, s. 266.
En
nødvendig domshandling
”I
tusen år skal Satan streife omkring på den øde jorden og se på
følgene av sitt oppgjør mot Guds Lov. Dette vil gå sterkt inn på
ham. Helt siden syndefallet har hans stadige aktivitet hindret enhver
ettertanke. Men nå er all makt tatt fra ham, og han har ikke annet å
foreta seg enn å tenke over det han har fått i stand siden han
første gang gjorde opprør mot Guds ledelse. I forferdelig angst
venter han på det fryktelige oppgjør da han skal lide for alt det
onde han har gjort, og få straff for all den synd han er ansvarlig
for.
Satans
fangenskap vil bety fryd og glede for Guds folk. Profeten sier om
Satan i skikkelse av Babels konge: ”Den dagen Herren lar deg hvile
fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt
på deg, da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge: Se,
nå er det ute med voldsherren, det er slutt på hans ville fremferd!
Herren har brukket de gudløses stokk, tyrannenes herskerstav, som
rammet folkeslag i raseri og aldri holdt opp med å slå, som
underkuet folk i vrede og forfulgte dem uten skånsel.” Jes 14,
3-6. (…)
I
denne tiden skal de rettferdige være konger og prester for Gud.
Johannes sier i Åpenbar-ingsboken: ”Jeg så troner, og noen satte
seg på dem, og de fikk makt til å holde dom.” ”De skal være
Guds og Kristi prester og herske med Ham i tusen år.” Det er i
denne tiden ”de hellige skal dømme verden” (Åp 20, 4.6.), som
Paulus forutsa. Sammen med Kristus skal de dømme de gudløse. Deres
liv blir vurdert på grunnlag av Guds Ord, og de får igjen for det
de har gjort i sitt liv. Så blir straffen tilmålt og skrevet ved
deres navn i dødens bok.
Kristus
og Hans folk skal også dømme Satan og de onde englene. Om dette
skriver Paulus: ”Vet dere ikke at vi skal dømme engler?” Judas
omtaler ”de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men
forlot sin egen bolig, dem holder Han bundet i med evige lenker til
dommen på den store dag”. 1. Kor 6, 3; Judas brev 6.”
-
Kilde: ”Mot Historiens Klimaks”, s. 547 – 548 (kap. 41), ©
Norsk Bokforlag 2008.
***
ER
ELLEN G. WHITE’S SKRIFTER VIKTIGE?
Bibelen
– Guds Hellige Skrift er, og skal alltid være, det fundamentale og
autoritære grunnlag for all tro og lære. Bibelen står over alt og
alle, og verken doktriner eller noe menneskelig påfunn skal
verdsettes høyere enn Hovedkilden for all sann og sunn kunnskap og
Visdom, slik vi finner den i Guds eget Ord. Derfor bør enhver
troslære, mening og tanke alltid, ja, til alle tider testes og
prøves opp mot Bibelen. Når vi studerer hva andre mennesker har
sagt eller skrevet om et bestemt teologisk emne, bør vi meget
grundig, iherdig og møysommelig granske dem og se om det stemmer med
den overordnede sannhet. Hvis det stemmer overens med Den Hellige
Skrift, bør vi absolutt ta inn over oss det vi har lest. Hvis det
motsatte er tilfelle, bør det forkastes umiddelbart. Men husk for
all del at ethvert studium alltid må begynne og avsluttes med
alvorlig, ærlig og oppriktig bønn om at Guds Ånd må overbevise om
sannhet og løgn, falskhet og bedrag, osv. Gud selv skal gi oss lys
over saken, ikke ufullkomne mennesker. Derfor må vi også studere og
undersøke tingene selv på egen hånd, og ikke uten videre la oss
veilede eller villede av andre menneskers meninger og tanker.
Når
dette er sagt, må jeg også tillegge en liten detalj: Min personlige
erfaring med Ellen G. White’s litterære skrifter har gjort meg
helhjertet overbevist om at stort sett alt hun har skrevet er blitt
gitt til Guds folk som guddommelig inspirasjon, som vi i aller
høyeste grad bør etterfølge, hvis vi med hele hjerte og sinn vil
kalle oss for Jesu sanne disipler. Selv om Ellen G. White (EGW) aldri
noen gang selv har påberopt seg rollen som Guds moderne profet, og
selv om heller ikke alle hennes skrifter kan regnes som like aktuelle
for alle mennesker til alle tider, så har jeg likevel en klippefast
tro på at hennes penn er inspirert av Guds Ånd, fordi mine
erfaringer med litteraturen som bærer hennes navn stemmer overens
med Bibelen. Men hver og en som leser hennes bøker og skriftlige
materiale må selv sette seg nøye inn i dem, og ikke minst be Gud om
sunn veiledning i denne sak. Personlig mener jeg at Bibelen og EGW
har avgjørende betydning for min tro som syvendedags adventist.
Etter mitt skjønn er det ingen forfatter i verden som kan måle seg
med henne, og jeg er stolt over å kunne erkjenne henne som Guds
profet som alltid har forkynt bibelsk sannhet på en fantastisk måte.
Mot
Historiens Klimaks:
Denne
boken er den viktigste av alle EGW’s skrifter, sier hun selv:
”Boken Mot historiens klimaks” (MHK) bør spres vidt og bredt.
Den forteller om fortid, nåtid og fremtid. Skildringen av de siste
begivenheter i verdens historie er et mektig vitnesbyrd om sannheten.
Jeg er mer interessert i at denne boken skal få stor utbredelse enn
noen annen jeg har skrevet, for i den blir det siste varselsbudskapet
fremholdt klarere enn i noen annen av mine bøker”. (Jorden
opplyst, s. 53)
MHK
beskriver altså den
store strid,
kampen mellom det gode og det onde, helt fra tidenes morgen, og frem
til i dag, men også om hvilke kamper og trengsler som gjenstår for
Guds folk, og hvilke endetidsbegivenheter som heretter skal skje. Den
er meget interessant, fordi den også gir en sann og troverdig
skildring av den siste tid av Jesu liv, kirkehistorien i den mørke
middelalderen, den romersk-katolske kjetterforfølgelser av de sanne
kristne, Martin Luther og reformatorene som grunnla hele sitt liv og
virke på Bibelens enestående sannheter, og som også valgte å ofre
sine liv på bålet for at Bibelen skulle bli oversatt til vanlige
språk, og spredt vidt og bredt omkring.
MHK
inneholder også meget interessante forklaringer på noen av Bibelens
vanskelige profetier om historien og endetiden. Disse bør studeres
og granskes nøye, fordi de har en avgjørende og svært
betydningsfull rolle i endens tid.
I
tillegg til dette, inneholder også denne fascinerende og
innholdsrike boken mange advarende budskaper som er høyaktuelle for
vår egen tid, og som vi så absolutt bør gi nøye akt på, hva
angår den falne protestantiske kirke (den karismatiske
trosbevegelsen) og romer-katolisismen. Disse to religiøse retningene
vil i den siste tid inngå et økumenisk ”partner-skap”, eller
samarbeid, om å slå seg sammen for å skape enhet og samhold i en
meget urolig verden, men med den alvorlige og fatale følgen at de
inngår mange skjebnesvangre kompro-misser med Bibelske sannheter.
Videre
gir MHK oss svar på hva som vil skje like til jordens ende, Jesu
gjenkomst, Tusenårsriket, og den nye jord. Boken anbefales på det
sterkeste og varmeste!
”Herren
har vist meg…” (Early
Writings – engelsk utg.)
Denne
boken er en gripende og tankevekkende beskrivelse av EGW’s første
syner, drømmer og erfaringer med Gud. Titusener av adventister har
latt seg inspirere av denne boken i årenes løp, og boken inneholder
korte kapitler med budskaper som er og blir stadig mer aktuelle for
vår egen tid. Anbefales sterkt!
Begge
bøkene kan bestilles på www.norskbokforlag.no.
|